Prosjekt Bildebok

I dette innlegget skal jeg gi dere en smakebit på hva jeg har arbeidet med i det siste. Jeg sitter med et stort glis når jeg skriver ned disse ordene. Oppgaven er over for denne gangen, og det har vært litt av en reise. Klokken er fire på morgenen og jeg kan høre min kjæreste snorke tungt fra soverommet, og hundene mine har for lengesiden gitt opp håpet på kveldsturen. Men jeg smiler.

Jeg er usikker på om hvor mye jeg kan vise av det endelige sluttproduktet mitt her i bloggen pga. rettigheter. Men jeg kan si så mye som dere kanskje forstår av tittelen til dette innlegget at jeg har jobbet med en bildebok. Arbeidskravet vi fikk utdelt denne gang er en del av prosjektet The Down Syndrome LanguagePlus-prosjekt (for mer informasjon om stiftelsen se: www.uv.uio.no).  Det skal lages 40 bildebøker basert på tekstene til forfatteren Wenche Hoel Røine. Så meg og mange andre studenter landet rundt skal være med på utviklingen av disse bøkene. Om jeg er en av de heldige som blir utvalgt seint i våren 2016 kan boken min videreutvikles som bildebok-applikasjon tilgjengelig på nettbrett! Så nå kjære lesere er det bare å krysse fingrene deres for meg, for dette skole arbeidet er noe jeg har virkelig lagt sjelen min, svette og søvnløse netter i. Men alt dett siver bort på tanke på at oppgaven virkelig har et formål, og ikke blir gjemt og glemt lengst bak i skapet. Formålet for meg til å smile, og ønske at slike oppgaver med hensikt blir gitt mer ofte. Dette er noe jeg kommer til å ta med meg som kommende lærer når jeg skal gi oppgaver til  mine elever. Tenk deg det a! Produktet mitt kan være med på å bidra til å gledde noen :)


Prosesslogg til bildeboken

I denne delen av innlegget skal jeg fortelle reisen igjennom oppgaven og hvilke valg jeg måtte ta. Det hele begynte med at jeg satt i forelesningen og venta spent på oppgaven. Jeg hadde hørt om at vi skulle lage en bildebok, men jeg var ikke helt sikker. Men ja under undervisningen viste det seg at vi skulle lage en bildebok, og at bildeboken kunne bli trekket til å bli publisert i form av bildebok-applikasjon for barn med Downs syndrom. Jeg fikk utdelt fortellingen om Ule. Ule er en ambulanse bil, og biler er ikke min sterkeste side når det kommer til å tegne. Ikke bare skulle jeg tegne en bil, men bilen skulle også se levende ut og få en personlighet. Så her er et av mine første skisser som jeg ikke er noe spesielt stolt av.

Jeg følte derfor at jeg måtte jobbe mer med å tegne biler. Jeg valgte å åpne et bilde av en ambulanse i bilderedigeringprogrammet  Gimp2.8 og markerte bilskjoldet med paths tool verktøyet. Dermed fjernet jeg selve bilde av bilen og satt igjen med strekkene jeg hadde fått markert med paths tool verktøyet. På denne måten fikk jeg også forenklet utseende av bilen, noe som gjorde det lettere for meg å lage et stilisert bilde. Dette ble seende slikt:

Utifra dette arbeidet jeg med å personifisere bilen og gi den karakter. Dette gjorde jeg ved å legge et ark over bilde ovenfor og tegnet med blyant over til jeg fikk de formene og utseende jeg ønsket meg. Etter flere forsøk og uenigheter med meg selv kom jeg frem til dette utseende for Ule.

Som dere kan se har jeg gitt bilen en mer rundere preg, for at Ule ikke skulle få et kantete og hardt uttrykk. Øynene og munnen prøvde jeg å gi et vennlig og tegneserie lignende utseende.

Videre valgte jeg å lese igjennom teksten grundig og flere ganger. Mens jeg leste noterte jeg meg objekter jeg mente som måtte komme inn i boken, samt lagde jeg en bilde liste. I denne bildelisten beskrev jeg vært bilde punktvis om hva jeg så for meg skulle inneholde. Dette gjorde jeg for å kunne lettere starte på arbeide mitt. Jeg kom frem til at jeg trengte å lage 11 bilder. Etter å ha skrevet ned bildene punkt vis, prøvde jeg å slå dem sammen, altså kartleget jeg hvilke bilder jeg kunne bruke på samme scene. En scene vil si et større bilde, der jeg kan flytte rundt karakterene eller objektene, og eventuelt ta et utsnitt av. Jeg lagde noen kjappe skisser på hvordan jeg ville at scene skulle se ut, og utelukket en del av dem. Et av scenene jeg gikk for ble seede slik:

Jeg valgte å arbeide en del med dybde i scenene mine for å skape liv og at verdenen jeg skulle skape ikke skulle oppleves som flat. Som dere kanskje kan se valgte jeg å male bildene mine med aqurell farger. Dette har vært hoved materialet jeg har tatt for meg i å bruke. Jeg har utforsket en del med fargeblanding da jeg har jobbet med primærfargene i tillegg til sort og hvit. Bare det å finne riktig grå farge var ikke bare bare. Jeg passet også på vannmengden jeg brukte når jeg påførte malingen på. Jeg var ute etter svake farger for scenene mine slik at hovedkarakteren og medkarakterene skulle komme tydeligere frem. Som med arbeide med Ule spesielt brukte jeg svært lite vann for å få sterke farger.

Fortellingen min hadde i tillegg til Ule seks medkarakterer. Disse karakterene hadde ingen kjennetrekk i fortellingen, det var derfor opp til meg å designe karakterene. Igjen laget jeg flere skisser, krøllet og kastet noen. Det var viktig for meg at disse karakterene hadde samme stil og at de ikke var alt for forskjellige fra hverandre, men samtidig at vær enkel av dem hadde igjen skjennende trekk. Fargene jeg skulle bruke på disse karakterene (nevnte jeg at de er mennesker?) prøvde jeg å passe på at de ikke stjal spotlighten til Ule, men samtidig passet inn i det helhetlig bilde. Hode, overarmene, amene og beina er bevegelige og klistret sammen med lærertyggis for å kunne bevege på dem. Her får du møtte Tone:

For å få bildene over til datamaskinen tok jeg bilder med mobilen min. Jeg vil nok anbefale at du bruker speilreflekskamera eller at du scaner inn bildene dine. Godt lys er også et must! Jeg mistet mye av gløden og fargene på bildene mine ved å bruke mobilkameraet mitt, så jeg valgte å redigere bildene mine i GIMP2,8 for å få frem fargene og gløden delvis tilbake. For å få frem fargene igjen på GIMP2.8 gjorde jeg endringer ved å justere på Curves Tool. Trikse her er å dra punktene på hver sin side av kurven til der du ser kurven begynner.

Her kan du se bildene før og etter redigering:

Jeg har ikke valgt og ta bilde av slutt bildene. Altså har jeg ikke plasser karakterene og objektene på scenen slik jeg ønsker og dermed tatt bilder av det. Jeg valgte heller å gjøre dette på datamaskinen for å kunne tegne objektene mine i store størrelser for oppløsningskvaliteten og for å lettere kunne redigere til ønsket størrelse på objektene mine. Det var dermed ingen grunn til at jeg gjorde leddene bevegelige fysisk som jeg først gjorde. For å kunne bevege objektene fritt på scenene valgte jeg å ta bilder av objektene vær for seg. Jeg trodde jeg kunne bruke tryllestav ikonet for å fjerne bakgrunnen rundt objektene og gjøre den transparent, men der tok jeg feil. Det jeg gjorde da var å bruke Paths Toll verktøyet og markerte rundt hele objektet og dermed kutte bakgrunnen (Se hvordan: Gjør bakgrunnen transparent). Det samme gjorde jeg når jeg ønsket at leddene skulle bevege seg. Jeg kuttet det leddet jeg ønsket meg ut, kopierte det åpnet orginalbildet mitt, visket ut leddet jeg ønsket å erstatte og klistret på det leddet jeg hadde kopiert tidligere på.

Her kan du se hvordan jeg har fjernet bakgrunnen delvis. (Den rutete delen på bilde er transparent)

Under hele prosessen har jeg prøvd å tenke på kontraster, men jeg har valg å bruke svært lite av det for å skape ro i bilde. Altså har jeg prøvd å kun bruke to farger som står i kontrast med hverandre i vært bilde.  Jeg tenkte at for mange farger som står i kontrast med hverandre i bilde ville skape uro ved at blikket hadde vanskelighet med å feste seg.

Når det gjelder utsnittet av bildene, har jeg ikke brukt så mangeforskjellige som jeg hadde ønsket. Et av hovedgrunnen til dette, var at hovedkarakteren min Ule er en stor bil. Dette gjorde det vanskelig å unngå et totalbilde av scenen, siden jeg også følte at jeg måte ha med meg hovedkarakteren i fleste av bildene mine.

Jeg har også jobbet med å skape ansikts uttrykk på Ule. I fortellingen tolket jeg at Ule blir litt sjokkert over hva Tone sier, og jeg har derfor jobbet med å gi Ule et sjokkert ansikt på et av bildene. Han får også et stolt ansiktsuttrykk, samt en mer konsentrert ansiktsuttrykk på vei tilbake til sykehuset. Jeg har prøvd å skape ansiktsuttrykkene på en simpel og litt overdrivet måte for at det skal være gjenkjennelig eller lett å tolke for målgruppen (6 års barn med Down Syndrom).

Det siste jeg arbeidet med i oppgaven min var forsiden. Dette valgte jeg å gjøre på slutten for å velge hvilke bakgrunn jeg kom til å ende med. Forsiden skal ta for seg hovedkarakteren, altså Ule. Tidligere i arbeidet, skulle vi lever et forside bilde inn, slik at læreren kunne gi oss tilbakemelding på karakteren. Jeg valgte å bruke samme bilde av hovedkarakteren min også i det nye forsidebildet mitt, men endret bakgrunnen siden dette var et ønske av læreren. Bakgrunnen skimter svakt et av scenene man kommer til å møte videre i boka. Grunnen til at jeg har valgt at scenen skal være svak er for at den ikke skal stjele hovedfokuset fra Ule.

Lyder og Animasjoner
Et av kriteriene i denne oppgaven, er at vi skal tenke oss hvilke lyder og animasjoner vi ønsker å ha i bildeboken, om den skulle publiseres som bildebok-applikasjon. Et av lydene som jeg ser for meg er et must er sirene lyder når Ule kjører med sirene på igjennom byen. Et annet lyd effekt jeg kunne tenke meg passet er bildør lyder som lukkes når de går ut av Ule. Det hadde også vært morsomt å lage ule-syngingen til Ule i bilde to, når han forteller om at han ule-synger. Jeg kunne også synes det kunne vært artig at Ule for eksempel tutet med glede (altså at tutelyden hørtes glad ut) og tutet av sjokk (litt kvekkende tutte lyd).

Når det kommer til animasjoner, tenker jeg at blålysene til Ule må få hovedfokuset. Enn annen artig vri kunne vært at Ule blunker med øynene, dette vil gi Ule en mer levende preg.

Avsluttende
Dette har vært en lang og givende oppgave å jobbe med. Jeg merker at jeg har lyst til å tegne min egen lille bildebok, men det kan ta sin tid siden eksamensperioden står å venter like ved hjørnet. Jeg håper at jeg får sjansen til å dele mitt slutt produkt med dere her i bloggen min. Det ble et arbeid jeg ble ganske så fornøyd med. Kanskje like fornøyd som Ule:

Didaktikken bak Prosjekt Bildebok

Som en kommende lærer utdannet fra GLU 5-10, så jeg det som naturlig å tilknytte den didaktiske delen av prosjektet til kompetansemålene etter 10. trinn (Kompetansemål i K&H etter 10.trinn). Bildeboka som er ment til å bli en bildebok-applikasjon kan vi se passer godt innunder mange av kunnskap målene for visuell kommunikasjon. Et av målene for opplæringen er at elevene skal kunne bruke ulike materialer og redskaper i arbeidet med bilder ut fra egne interesser. Oppgaven vi fikk tildelt hadde ikke noen begrensninger på hvilke materialer eller redskaper vi skulle bruke. Dermed var det opptil meg og vær enkel av mine medstudenter til å være kreative og ta i bruk forskjellige materialer.

Det vi ble bunnet fast med å gjøre derimot var å bruke et valgfri bildebehandlingsprogram, som også er et av målene for elevene etter 10. trinn. Sammen med teknologien utvikler også kunnskapmålene seg. Skolen som har som mål med å utvikle samfunngunstige medmennesker må derfor følge med utviklingen av teknologien som spiller en større og større rolle i samfunnet. Altså handler det ikke lenger om å formgiving ved bruk av hendene men også  ved bruk av datamaskiner (Hauffe, T. 2009, s.170). Etter at vi har laget materialene for hånd skulle vi ved hjelp av et bildebehandlingsprogram videre arbeide på verket.

Et annet mål denne oppgaven berører målene under visuell kommunikasjon er stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser og dokumenter sitt arbeid. Mottakeren for dette skole arbeidet trenger stiliserte uttrykk for at bilde ikke skal oppleves som rotete og miste fokus. Jeg måte stadig endre mitt arbeid og tenke på om jeg kunne gjøre arbeidet mitt mer stilisert,

For at det ikke skal være noen tvil på at det er vi som har laget sluttproduktet skulle vi også dokumentere arbeidet vårt underveis. Nei da, det er nok for å se hva vi har gjort og hvordan vi har valgt å løse oppgaven våre. Det å dokumentere sitt arbeidet er også et av kompetansemålet elevene møter under visuell kommunikasjon. Her må elevene tenke på hvordan på best mulig måte de kan dokumentere dette. Hvordan jeg har dokumentert dette ser du under tittelen prosesslogg til bildeboken.

Design er et annet kompetansemål som jeg ser på som naturlig å inkludere her. For at vi skal kunne lage et bildebok må vi designe karakterene, scenene, layout og kulissene som oppstår i boka. Kompetansemålet elevene skal oppnå lyder slik: "designe produkter ut fra en kravspesifikasjon form og funksjon". Kravspesifikasjonen jeg mottok kom i form av et av tekstene til forfatteren Wenche Hoel Røine. Den andre er målgruppen og at figurene skulle være bevegelige. Altså må min utforming av historien samsvare med teksten til forfatteren, nå mottakeren og inneholde bevegelige figurer, men utenom dette kunne jeg velge selv hvordan jeg ville designe mitt produkt.

For å komme frem til hvordan jeg ville gjennomføre og designe mitt produkt måte jeg jobbe med skisser, forskjellige materialer og rediger ved hjelp av bildebehandlingsprogram for å komme frem til det uttrykke jeg ønsket. Videre er det bet av oss og lage en prosesslogg som skal beskrive våre løsninger og arbeidet mot sluttproduktet i form av en prosesslogg. Dette kan vi knytte til kompetansemålet "beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare".


Kilder:
Udir.no: Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Kompetansemaal?arst=98844765&kmsn=-1654775316 
Hauffe, T. (2009) Design Oslo:Cappelen Damm AS

Farge i kunsten

Her kommer mitt første innlegg! Dette innlegget er et av mine skole relaterte innlegg. Som oppgave fikk vi beskjed om å velge to bildekunstverk fra periodene: nasjonalromantikken, renessansen, impresjonismen og ekspresjonismen. Det kommer vel ikke som en bombe at jeg valgte meg nasjonalromantikken, og at kunstverkene jeg bestemte å ta for meg er fra Theodor Kittelsens sine vel? Her snakker vi om fantasi verdenen som omhandler tusser og troll, samt det dystre og gotiske verkene som pesta i trappa og fattigmannen. Bare det å tenke på hans verk får meg til å få feer og møll i magen av glede. Som dere kanskje har skjønt til nå så er fantasiverdenen og den mørke dystre delen av kunsten noe jeg virkelig brenner for. Jeg merker jeg er i ferd med å dedikere hele mitt innlegg om disse temaene, så før jeg gjør det henter jeg meg tilbake til temaet dette innlegget egentlig skal handle om: Farge i kunsten. For å analysere fargebruken i de to verkene jeg har tatt for meg skal jeg først presentere dere litt om tidsepoken nasjonalromantikken, og om kunstneren Theodor Kittelsen.

Nasjonalromantikken i Norge

Nasjonalromantikken oppstod i 1800 året i Tyskland, og kom til Norge ved midten av 1800-tallet. Nasjonalromantikken spilte en stor rolle for oppbygningen av den norske nasjonen, som ikke lenger var i union  med Danmark. Som romantikken, handlet også nasjonalromantikken om fantasi, følelser, natur og folkeliv, men med vinkling på dens nasjon (Romantikken (ca. 1800 - ca. 1870), 2006). Norge som hadde fått sin egen grunnlov i 1814, skulle nå hente frem sin kulturarv og pryde det norske. Oppmerksomheten ble nå rettet mot det folkelige kulturtradisjoner som eventyr, sagn, viser, dialekter, byggeskikker, klesskikker osv (Nasjonalromantikken, 2015). Kunstnere avbildet det typisk norske i sine bilder ved å male menneskelivet og naturbilder av landet, mens eventyrer og gamle overtro ble skrevet ned og gjort om til norske folke eventyrer. Disse eventyrene ble også ofte illustrert av kunstnere,  en av kunstnerne som sto sentralt  av illustrasjonen av folkeeventyrene var Theodor Kittelsen.

Om nasjonalromantikken (1:50 min)

Selvportrett 1891

Theodor Kittelsen

Theodor Kittelsen (1857 - 1914) var en norsk maler, tegner og forfatter. Som kunstner arbeidet han med aquarell, oljemaling, penn, blyant og lavering, men er nok mest kjent for hans folkekjære tegninger til  Asbjørnsen og Moes eventyrer og hans malerier av folk og troll, mytiske vesener (Theodor Kittelsen, 2015).  Min personlige favoritt er  bildeboka Svartedauen (1900) (Se hele boken her). Kittelsen som nevnt tidligere spilte en stor rolle i nasjonalromantikken ved å avbilde norsk natur og folkekultur som noe mystisk og eventyrlige i verkene sine.

Farge i kunsten

Ja nå skal vi over til hovedfokuset av innlegget, nemlig analysen av fargebruken av kunstverkene jeg har valgt å ta for meg. Det første bilde vi skal se på er fra eventyret Kvitebjørn kong Valemon skrevet av Asbjørnsen og Moe. Bilde bærer det samme navnet som eventyret:

Kvitebjørn kong Valemon (1912)

Bildet er malt med aquarell maling og man kan også se spor av blyantstrekker i maleriet. Siden maleriet er malt med aquarell maling er det vanskelig og si hvor mye av fargen som har bevart seg siden slike farger falmer med tiden. Så når jeg skal analysere bilde etter Johannes Itten fargelære går jeg utifra det jeg ser i bildet her. Kittelsen har plassert selve motivet av Kvitebjørn og prinsessen i sentrum av bildet, noe som gjør vi retter blikket mot dette. Andre grunner til at Kvitebjørn og prinsessen får fokuset er å på grunn av størrelsen disse har i forholdt til bilde, men også på grunn av fargebruken i bildet. I dette bildet har Kittelsen brukt kontrastene mellom lys og mørke ved bruk av "fargene" svart og hvit. Disse "fargene" er de sterkeste virkemidlene vi har til å illustrere lys og mørke. Svart skaper en uendelig dybde, mens hvit gir oss en illustrasjon om utstråling. Dette er med på å skape dybde i bildet. Det andre fargebruken Kittelsen har brukt er komplementærparet rød-oransje og blågrønt. Disse fargene befinner seg på hver sin side av fargesirkelen, og består av kald og varm farge. Som vi kan se i bildet utstråler den rød-oransje fargen  på prinsessen varme, mens den blågrønne fargen i skogen gir oss en følelse av kulde. Ved å bruke komplementærfarger på denne måten skaper Kittelsen lyskraft i bildet.

En annen effekt Kittelsen oppnår ved å blande "fargene" svart og hvit i fargene i bildet er kvalitetskontrasten. Dette vil si at han bevist tar glansen vekk fra fargene og gjør dem mer dusere. Når vi ser på bilde ser vi at skogen og mosen ikke stjeler hovedfokuset fra fra Kvitebjørn og prinsessen, men at den heller fremhever disse elementene istedet.

Som nevnt tidligere utstråler den rød-oransje fargen av prinsessen varme, og gir oss en følelse av utstråling. Om Kittelsen hadde brukt mer blått i sitt bilde ville ikke denne utstrålingen vært like sterkt. Valgene av mengde bruken av fargene, altså samspillet mellom kvantitetskontrasten har blitt avvist for å skape denne effekten. Det vil si at kontrasten mellom det oransje og blå i bildet ikke er 1:2.

Kittelsen er også kjent for sine dystre bilder med for eksempel karakteren Pesta. I følge folke eventyret kom pesten med at en gammel dame kalt Pesta kom til deres bygd. Hvis hin kom bærende på en rake ble de spart, men kom hun med sopelime var det ingen som overlevde. Neste bilde jeg skal ta for meg (ja du rettet riktig!) er med karakteren Pesta.

Pesta farer landet rundt (1904)

Dette bildet er også malt med aquarell maling, derfor når jeg analyserer bildet etter Ittens fargelære går jeg utifra det jeg ser i bildet her også. Som vi så i bildet av Kvitebjørn kong Valemon, har Kittelsen også her brukt  "fargene" svart og hvit for å skape kontraster mellom lys og mørke. I dette bildet er fargen sort brukt mer hyppig lenger frem i  bildet for å skape en urolighet og dysterhet rundt Pesta. Vi blir trekt mot henne. "Fargene" svart og hvit gjør også at fargene som er brukt i bildet oppstår mye mer dusere. Altså har han også i dette bildet redusert kvalitetskontrasten av fargene. På denne måten tar han vekk gløden fra fargene, og skaper et mer dystert bildet.

Selv om han har brukt mye sort og hvite farger i bildet og fargene oppstår som duse, ser vi også fargene brun-oransje og gråblått i bildet. Fargene oransje og blått som er komplementære farger er med på skape spenning i bildet, men siden disse fargene oppstår som ganske duse, er også denne spenningen svært liten. Selv om Kittelsen ikke har brukt farge forholdene 1:2 av oransje:blått har han oppnådd en harmonisk kvantitetskontrast ved å svekke fargens intensitet ved å blande sort og hvit inn i fargene.

Vi ser også at Kittelsen har brukt flere nyanser av fargene. Himmelen, vannet og fjellene består av flere grå-nyanser, på denne måten går ikke fargene i hverandre og fargene ser ut til å passe godt sammen, dette blir kalt for enstonet fargeharmoni i Ittens fargelære. Vis ser også at brun fargen på gresset, husene, bryggen og Pesta er fremvist i forskjellige brunnyanser.

Når vi ser på bildet oppleves det som noe grøssig og dystert, bilde kan til og med gi oss en følelse av kulde. Fjellene, havet og himmelen gir oss et kaldt uttrykk, men gresset derimot som er brun-oransje gir oss en følelse om varme. Når noen farger oppleves som kalle og andre som varme, kalles samspillet mellom disse for kontrasten mellom kulde og varme. I dette bilde vil jeg si at jeg opplever disse temperaturene som like store, og at dette er med på å skape enda mer uro over bilde. Man klarer ikke helt å bestemme seg for om det er kaldt eller varmt.

Det er kanskje uroheten over dette bildet som gjør at jeg blir så fascinert av det. Øynene mine danser over bildet til det til slutt fester seg på Pesta å blir der. Det er akkurat som det er for seint, det er noe magisk ved henne...

Kilder:

Romantikken (ca. 1800 - ca. 1870) (2006). Daria.no. Hentet fra http://www.daria.no/skole/?tekst=7226

Nasjonalromantikken (2015). Wikipedia. Hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalromantikken

Theodor Kittelsen (2015). Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Theodor_Kittelsen

Selvportrett (Bilde) (1891). Hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/Theodor_Kittelsen

Kvitebjørn kong Valemon (Bildet) (1912). Hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/Kvitebj%C3%B8rn_kong_Valemon

Raymond Nilsen (02.04.2014). Johannes Itten. Hentet fra http://fargerogpigmenter.weebly.com/blog/johannes-itten

Pesta farer landet rundt (Bilde) (1904). Hentet fra https://nkl.snl.no/Theodor_Kittelsen

Refereres også til Ittens fargeteori som en Power Point presentasjon av Liv Ringen, Høgskolen i Telemark.