Prosjekt Bildebok

I dette innlegget skal jeg gi dere en smakebit på hva jeg har arbeidet med i det siste. Jeg sitter med et stort glis når jeg skriver ned disse ordene. Oppgaven er over for denne gangen, og det har vært litt av en reise. Klokken er fire på morgenen og jeg kan høre min kjæreste snorke tungt fra soverommet, og hundene mine har for lengesiden gitt opp håpet på kveldsturen. Men jeg smiler.

Jeg er usikker på om hvor mye jeg kan vise av det endelige sluttproduktet mitt her i bloggen pga. rettigheter. Men jeg kan si så mye som dere kanskje forstår av tittelen til dette innlegget at jeg har jobbet med en bildebok. Arbeidskravet vi fikk utdelt denne gang er en del av prosjektet The Down Syndrome LanguagePlus-prosjekt (for mer informasjon om stiftelsen se: www.uv.uio.no).  Det skal lages 40 bildebøker basert på tekstene til forfatteren Wenche Hoel Røine. Så meg og mange andre studenter landet rundt skal være med på utviklingen av disse bøkene. Om jeg er en av de heldige som blir utvalgt seint i våren 2016 kan boken min videreutvikles som bildebok-applikasjon tilgjengelig på nettbrett! Så nå kjære lesere er det bare å krysse fingrene deres for meg, for dette skole arbeidet er noe jeg har virkelig lagt sjelen min, svette og søvnløse netter i. Men alt dett siver bort på tanke på at oppgaven virkelig har et formål, og ikke blir gjemt og glemt lengst bak i skapet. Formålet for meg til å smile, og ønske at slike oppgaver med hensikt blir gitt mer ofte. Dette er noe jeg kommer til å ta med meg som kommende lærer når jeg skal gi oppgaver til  mine elever. Tenk deg det a! Produktet mitt kan være med på å bidra til å gledde noen :)


Prosesslogg til bildeboken

I denne delen av innlegget skal jeg fortelle reisen igjennom oppgaven og hvilke valg jeg måtte ta. Det hele begynte med at jeg satt i forelesningen og venta spent på oppgaven. Jeg hadde hørt om at vi skulle lage en bildebok, men jeg var ikke helt sikker. Men ja under undervisningen viste det seg at vi skulle lage en bildebok, og at bildeboken kunne bli trekket til å bli publisert i form av bildebok-applikasjon for barn med Downs syndrom. Jeg fikk utdelt fortellingen om Ule. Ule er en ambulanse bil, og biler er ikke min sterkeste side når det kommer til å tegne. Ikke bare skulle jeg tegne en bil, men bilen skulle også se levende ut og få en personlighet. Så her er et av mine første skisser som jeg ikke er noe spesielt stolt av.

Jeg følte derfor at jeg måtte jobbe mer med å tegne biler. Jeg valgte å åpne et bilde av en ambulanse i bilderedigeringprogrammet  Gimp2.8 og markerte bilskjoldet med paths tool verktøyet. Dermed fjernet jeg selve bilde av bilen og satt igjen med strekkene jeg hadde fått markert med paths tool verktøyet. På denne måten fikk jeg også forenklet utseende av bilen, noe som gjorde det lettere for meg å lage et stilisert bilde. Dette ble seende slikt:

Utifra dette arbeidet jeg med å personifisere bilen og gi den karakter. Dette gjorde jeg ved å legge et ark over bilde ovenfor og tegnet med blyant over til jeg fikk de formene og utseende jeg ønsket meg. Etter flere forsøk og uenigheter med meg selv kom jeg frem til dette utseende for Ule.

Som dere kan se har jeg gitt bilen en mer rundere preg, for at Ule ikke skulle få et kantete og hardt uttrykk. Øynene og munnen prøvde jeg å gi et vennlig og tegneserie lignende utseende.

Videre valgte jeg å lese igjennom teksten grundig og flere ganger. Mens jeg leste noterte jeg meg objekter jeg mente som måtte komme inn i boken, samt lagde jeg en bilde liste. I denne bildelisten beskrev jeg vært bilde punktvis om hva jeg så for meg skulle inneholde. Dette gjorde jeg for å kunne lettere starte på arbeide mitt. Jeg kom frem til at jeg trengte å lage 11 bilder. Etter å ha skrevet ned bildene punkt vis, prøvde jeg å slå dem sammen, altså kartleget jeg hvilke bilder jeg kunne bruke på samme scene. En scene vil si et større bilde, der jeg kan flytte rundt karakterene eller objektene, og eventuelt ta et utsnitt av. Jeg lagde noen kjappe skisser på hvordan jeg ville at scene skulle se ut, og utelukket en del av dem. Et av scenene jeg gikk for ble seede slik:

Jeg valgte å arbeide en del med dybde i scenene mine for å skape liv og at verdenen jeg skulle skape ikke skulle oppleves som flat. Som dere kanskje kan se valgte jeg å male bildene mine med aqurell farger. Dette har vært hoved materialet jeg har tatt for meg i å bruke. Jeg har utforsket en del med fargeblanding da jeg har jobbet med primærfargene i tillegg til sort og hvit. Bare det å finne riktig grå farge var ikke bare bare. Jeg passet også på vannmengden jeg brukte når jeg påførte malingen på. Jeg var ute etter svake farger for scenene mine slik at hovedkarakteren og medkarakterene skulle komme tydeligere frem. Som med arbeide med Ule spesielt brukte jeg svært lite vann for å få sterke farger.

Fortellingen min hadde i tillegg til Ule seks medkarakterer. Disse karakterene hadde ingen kjennetrekk i fortellingen, det var derfor opp til meg å designe karakterene. Igjen laget jeg flere skisser, krøllet og kastet noen. Det var viktig for meg at disse karakterene hadde samme stil og at de ikke var alt for forskjellige fra hverandre, men samtidig at vær enkel av dem hadde igjen skjennende trekk. Fargene jeg skulle bruke på disse karakterene (nevnte jeg at de er mennesker?) prøvde jeg å passe på at de ikke stjal spotlighten til Ule, men samtidig passet inn i det helhetlig bilde. Hode, overarmene, amene og beina er bevegelige og klistret sammen med lærertyggis for å kunne bevege på dem. Her får du møtte Tone:

For å få bildene over til datamaskinen tok jeg bilder med mobilen min. Jeg vil nok anbefale at du bruker speilreflekskamera eller at du scaner inn bildene dine. Godt lys er også et must! Jeg mistet mye av gløden og fargene på bildene mine ved å bruke mobilkameraet mitt, så jeg valgte å redigere bildene mine i GIMP2,8 for å få frem fargene og gløden delvis tilbake. For å få frem fargene igjen på GIMP2.8 gjorde jeg endringer ved å justere på Curves Tool. Trikse her er å dra punktene på hver sin side av kurven til der du ser kurven begynner.

Her kan du se bildene før og etter redigering:

Jeg har ikke valgt og ta bilde av slutt bildene. Altså har jeg ikke plasser karakterene og objektene på scenen slik jeg ønsker og dermed tatt bilder av det. Jeg valgte heller å gjøre dette på datamaskinen for å kunne tegne objektene mine i store størrelser for oppløsningskvaliteten og for å lettere kunne redigere til ønsket størrelse på objektene mine. Det var dermed ingen grunn til at jeg gjorde leddene bevegelige fysisk som jeg først gjorde. For å kunne bevege objektene fritt på scenene valgte jeg å ta bilder av objektene vær for seg. Jeg trodde jeg kunne bruke tryllestav ikonet for å fjerne bakgrunnen rundt objektene og gjøre den transparent, men der tok jeg feil. Det jeg gjorde da var å bruke Paths Toll verktøyet og markerte rundt hele objektet og dermed kutte bakgrunnen (Se hvordan: Gjør bakgrunnen transparent). Det samme gjorde jeg når jeg ønsket at leddene skulle bevege seg. Jeg kuttet det leddet jeg ønsket meg ut, kopierte det åpnet orginalbildet mitt, visket ut leddet jeg ønsket å erstatte og klistret på det leddet jeg hadde kopiert tidligere på.

Her kan du se hvordan jeg har fjernet bakgrunnen delvis. (Den rutete delen på bilde er transparent)

Under hele prosessen har jeg prøvd å tenke på kontraster, men jeg har valg å bruke svært lite av det for å skape ro i bilde. Altså har jeg prøvd å kun bruke to farger som står i kontrast med hverandre i vært bilde.  Jeg tenkte at for mange farger som står i kontrast med hverandre i bilde ville skape uro ved at blikket hadde vanskelighet med å feste seg.

Når det gjelder utsnittet av bildene, har jeg ikke brukt så mangeforskjellige som jeg hadde ønsket. Et av hovedgrunnen til dette, var at hovedkarakteren min Ule er en stor bil. Dette gjorde det vanskelig å unngå et totalbilde av scenen, siden jeg også følte at jeg måte ha med meg hovedkarakteren i fleste av bildene mine.

Jeg har også jobbet med å skape ansikts uttrykk på Ule. I fortellingen tolket jeg at Ule blir litt sjokkert over hva Tone sier, og jeg har derfor jobbet med å gi Ule et sjokkert ansikt på et av bildene. Han får også et stolt ansiktsuttrykk, samt en mer konsentrert ansiktsuttrykk på vei tilbake til sykehuset. Jeg har prøvd å skape ansiktsuttrykkene på en simpel og litt overdrivet måte for at det skal være gjenkjennelig eller lett å tolke for målgruppen (6 års barn med Down Syndrom).

Det siste jeg arbeidet med i oppgaven min var forsiden. Dette valgte jeg å gjøre på slutten for å velge hvilke bakgrunn jeg kom til å ende med. Forsiden skal ta for seg hovedkarakteren, altså Ule. Tidligere i arbeidet, skulle vi lever et forside bilde inn, slik at læreren kunne gi oss tilbakemelding på karakteren. Jeg valgte å bruke samme bilde av hovedkarakteren min også i det nye forsidebildet mitt, men endret bakgrunnen siden dette var et ønske av læreren. Bakgrunnen skimter svakt et av scenene man kommer til å møte videre i boka. Grunnen til at jeg har valgt at scenen skal være svak er for at den ikke skal stjele hovedfokuset fra Ule.

Lyder og Animasjoner
Et av kriteriene i denne oppgaven, er at vi skal tenke oss hvilke lyder og animasjoner vi ønsker å ha i bildeboken, om den skulle publiseres som bildebok-applikasjon. Et av lydene som jeg ser for meg er et must er sirene lyder når Ule kjører med sirene på igjennom byen. Et annet lyd effekt jeg kunne tenke meg passet er bildør lyder som lukkes når de går ut av Ule. Det hadde også vært morsomt å lage ule-syngingen til Ule i bilde to, når han forteller om at han ule-synger. Jeg kunne også synes det kunne vært artig at Ule for eksempel tutet med glede (altså at tutelyden hørtes glad ut) og tutet av sjokk (litt kvekkende tutte lyd).

Når det kommer til animasjoner, tenker jeg at blålysene til Ule må få hovedfokuset. Enn annen artig vri kunne vært at Ule blunker med øynene, dette vil gi Ule en mer levende preg.

Avsluttende
Dette har vært en lang og givende oppgave å jobbe med. Jeg merker at jeg har lyst til å tegne min egen lille bildebok, men det kan ta sin tid siden eksamensperioden står å venter like ved hjørnet. Jeg håper at jeg får sjansen til å dele mitt slutt produkt med dere her i bloggen min. Det ble et arbeid jeg ble ganske så fornøyd med. Kanskje like fornøyd som Ule:

Didaktikken bak Prosjekt Bildebok

Som en kommende lærer utdannet fra GLU 5-10, så jeg det som naturlig å tilknytte den didaktiske delen av prosjektet til kompetansemålene etter 10. trinn (Kompetansemål i K&H etter 10.trinn). Bildeboka som er ment til å bli en bildebok-applikasjon kan vi se passer godt innunder mange av kunnskap målene for visuell kommunikasjon. Et av målene for opplæringen er at elevene skal kunne bruke ulike materialer og redskaper i arbeidet med bilder ut fra egne interesser. Oppgaven vi fikk tildelt hadde ikke noen begrensninger på hvilke materialer eller redskaper vi skulle bruke. Dermed var det opptil meg og vær enkel av mine medstudenter til å være kreative og ta i bruk forskjellige materialer.

Det vi ble bunnet fast med å gjøre derimot var å bruke et valgfri bildebehandlingsprogram, som også er et av målene for elevene etter 10. trinn. Sammen med teknologien utvikler også kunnskapmålene seg. Skolen som har som mål med å utvikle samfunngunstige medmennesker må derfor følge med utviklingen av teknologien som spiller en større og større rolle i samfunnet. Altså handler det ikke lenger om å formgiving ved bruk av hendene men også  ved bruk av datamaskiner (Hauffe, T. 2009, s.170). Etter at vi har laget materialene for hånd skulle vi ved hjelp av et bildebehandlingsprogram videre arbeide på verket.

Et annet mål denne oppgaven berører målene under visuell kommunikasjon er stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser og dokumenter sitt arbeid. Mottakeren for dette skole arbeidet trenger stiliserte uttrykk for at bilde ikke skal oppleves som rotete og miste fokus. Jeg måte stadig endre mitt arbeid og tenke på om jeg kunne gjøre arbeidet mitt mer stilisert,

For at det ikke skal være noen tvil på at det er vi som har laget sluttproduktet skulle vi også dokumentere arbeidet vårt underveis. Nei da, det er nok for å se hva vi har gjort og hvordan vi har valgt å løse oppgaven våre. Det å dokumentere sitt arbeidet er også et av kompetansemålet elevene møter under visuell kommunikasjon. Her må elevene tenke på hvordan på best mulig måte de kan dokumentere dette. Hvordan jeg har dokumentert dette ser du under tittelen prosesslogg til bildeboken.

Design er et annet kompetansemål som jeg ser på som naturlig å inkludere her. For at vi skal kunne lage et bildebok må vi designe karakterene, scenene, layout og kulissene som oppstår i boka. Kompetansemålet elevene skal oppnå lyder slik: "designe produkter ut fra en kravspesifikasjon form og funksjon". Kravspesifikasjonen jeg mottok kom i form av et av tekstene til forfatteren Wenche Hoel Røine. Den andre er målgruppen og at figurene skulle være bevegelige. Altså må min utforming av historien samsvare med teksten til forfatteren, nå mottakeren og inneholde bevegelige figurer, men utenom dette kunne jeg velge selv hvordan jeg ville designe mitt produkt.

For å komme frem til hvordan jeg ville gjennomføre og designe mitt produkt måte jeg jobbe med skisser, forskjellige materialer og rediger ved hjelp av bildebehandlingsprogram for å komme frem til det uttrykke jeg ønsket. Videre er det bet av oss og lage en prosesslogg som skal beskrive våre løsninger og arbeidet mot sluttproduktet i form av en prosesslogg. Dette kan vi knytte til kompetansemålet "beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare".


Kilder:
Udir.no: Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Kompetansemaal?arst=98844765&kmsn=-1654775316 
Hauffe, T. (2009) Design Oslo:Cappelen Damm AS