Farge i kunsten

Her kommer mitt første innlegg! Dette innlegget er et av mine skole relaterte innlegg. Som oppgave fikk vi beskjed om å velge to bildekunstverk fra periodene: nasjonalromantikken, renessansen, impresjonismen og ekspresjonismen. Det kommer vel ikke som en bombe at jeg valgte meg nasjonalromantikken, og at kunstverkene jeg bestemte å ta for meg er fra Theodor Kittelsens sine vel? Her snakker vi om fantasi verdenen som omhandler tusser og troll, samt det dystre og gotiske verkene som pesta i trappa og fattigmannen. Bare det å tenke på hans verk får meg til å få feer og møll i magen av glede. Som dere kanskje har skjønt til nå så er fantasiverdenen og den mørke dystre delen av kunsten noe jeg virkelig brenner for. Jeg merker jeg er i ferd med å dedikere hele mitt innlegg om disse temaene, så før jeg gjør det henter jeg meg tilbake til temaet dette innlegget egentlig skal handle om: Farge i kunsten. For å analysere fargebruken i de to verkene jeg har tatt for meg skal jeg først presentere dere litt om tidsepoken nasjonalromantikken, og om kunstneren Theodor Kittelsen.

Nasjonalromantikken i Norge

Nasjonalromantikken oppstod i 1800 året i Tyskland, og kom til Norge ved midten av 1800-tallet. Nasjonalromantikken spilte en stor rolle for oppbygningen av den norske nasjonen, som ikke lenger var i union  med Danmark. Som romantikken, handlet også nasjonalromantikken om fantasi, følelser, natur og folkeliv, men med vinkling på dens nasjon (Romantikken (ca. 1800 - ca. 1870), 2006). Norge som hadde fått sin egen grunnlov i 1814, skulle nå hente frem sin kulturarv og pryde det norske. Oppmerksomheten ble nå rettet mot det folkelige kulturtradisjoner som eventyr, sagn, viser, dialekter, byggeskikker, klesskikker osv (Nasjonalromantikken, 2015). Kunstnere avbildet det typisk norske i sine bilder ved å male menneskelivet og naturbilder av landet, mens eventyrer og gamle overtro ble skrevet ned og gjort om til norske folke eventyrer. Disse eventyrene ble også ofte illustrert av kunstnere,  en av kunstnerne som sto sentralt  av illustrasjonen av folkeeventyrene var Theodor Kittelsen.

Om nasjonalromantikken (1:50 min)

Selvportrett 1891

Theodor Kittelsen

Theodor Kittelsen (1857 - 1914) var en norsk maler, tegner og forfatter. Som kunstner arbeidet han med aquarell, oljemaling, penn, blyant og lavering, men er nok mest kjent for hans folkekjære tegninger til  Asbjørnsen og Moes eventyrer og hans malerier av folk og troll, mytiske vesener (Theodor Kittelsen, 2015).  Min personlige favoritt er  bildeboka Svartedauen (1900) (Se hele boken her). Kittelsen som nevnt tidligere spilte en stor rolle i nasjonalromantikken ved å avbilde norsk natur og folkekultur som noe mystisk og eventyrlige i verkene sine.

Farge i kunsten

Ja nå skal vi over til hovedfokuset av innlegget, nemlig analysen av fargebruken av kunstverkene jeg har valgt å ta for meg. Det første bilde vi skal se på er fra eventyret Kvitebjørn kong Valemon skrevet av Asbjørnsen og Moe. Bilde bærer det samme navnet som eventyret:

Kvitebjørn kong Valemon (1912)

Bildet er malt med aquarell maling og man kan også se spor av blyantstrekker i maleriet. Siden maleriet er malt med aquarell maling er det vanskelig og si hvor mye av fargen som har bevart seg siden slike farger falmer med tiden. Så når jeg skal analysere bilde etter Johannes Itten fargelære går jeg utifra det jeg ser i bildet her. Kittelsen har plassert selve motivet av Kvitebjørn og prinsessen i sentrum av bildet, noe som gjør vi retter blikket mot dette. Andre grunner til at Kvitebjørn og prinsessen får fokuset er å på grunn av størrelsen disse har i forholdt til bilde, men også på grunn av fargebruken i bildet. I dette bildet har Kittelsen brukt kontrastene mellom lys og mørke ved bruk av "fargene" svart og hvit. Disse "fargene" er de sterkeste virkemidlene vi har til å illustrere lys og mørke. Svart skaper en uendelig dybde, mens hvit gir oss en illustrasjon om utstråling. Dette er med på å skape dybde i bildet. Det andre fargebruken Kittelsen har brukt er komplementærparet rød-oransje og blågrønt. Disse fargene befinner seg på hver sin side av fargesirkelen, og består av kald og varm farge. Som vi kan se i bildet utstråler den rød-oransje fargen  på prinsessen varme, mens den blågrønne fargen i skogen gir oss en følelse av kulde. Ved å bruke komplementærfarger på denne måten skaper Kittelsen lyskraft i bildet.

En annen effekt Kittelsen oppnår ved å blande "fargene" svart og hvit i fargene i bildet er kvalitetskontrasten. Dette vil si at han bevist tar glansen vekk fra fargene og gjør dem mer dusere. Når vi ser på bilde ser vi at skogen og mosen ikke stjeler hovedfokuset fra fra Kvitebjørn og prinsessen, men at den heller fremhever disse elementene istedet.

Som nevnt tidligere utstråler den rød-oransje fargen av prinsessen varme, og gir oss en følelse av utstråling. Om Kittelsen hadde brukt mer blått i sitt bilde ville ikke denne utstrålingen vært like sterkt. Valgene av mengde bruken av fargene, altså samspillet mellom kvantitetskontrasten har blitt avvist for å skape denne effekten. Det vil si at kontrasten mellom det oransje og blå i bildet ikke er 1:2.

Kittelsen er også kjent for sine dystre bilder med for eksempel karakteren Pesta. I følge folke eventyret kom pesten med at en gammel dame kalt Pesta kom til deres bygd. Hvis hin kom bærende på en rake ble de spart, men kom hun med sopelime var det ingen som overlevde. Neste bilde jeg skal ta for meg (ja du rettet riktig!) er med karakteren Pesta.

Pesta farer landet rundt (1904)

Dette bildet er også malt med aquarell maling, derfor når jeg analyserer bildet etter Ittens fargelære går jeg utifra det jeg ser i bildet her også. Som vi så i bildet av Kvitebjørn kong Valemon, har Kittelsen også her brukt  "fargene" svart og hvit for å skape kontraster mellom lys og mørke. I dette bildet er fargen sort brukt mer hyppig lenger frem i  bildet for å skape en urolighet og dysterhet rundt Pesta. Vi blir trekt mot henne. "Fargene" svart og hvit gjør også at fargene som er brukt i bildet oppstår mye mer dusere. Altså har han også i dette bildet redusert kvalitetskontrasten av fargene. På denne måten tar han vekk gløden fra fargene, og skaper et mer dystert bildet.

Selv om han har brukt mye sort og hvite farger i bildet og fargene oppstår som duse, ser vi også fargene brun-oransje og gråblått i bildet. Fargene oransje og blått som er komplementære farger er med på skape spenning i bildet, men siden disse fargene oppstår som ganske duse, er også denne spenningen svært liten. Selv om Kittelsen ikke har brukt farge forholdene 1:2 av oransje:blått har han oppnådd en harmonisk kvantitetskontrast ved å svekke fargens intensitet ved å blande sort og hvit inn i fargene.

Vi ser også at Kittelsen har brukt flere nyanser av fargene. Himmelen, vannet og fjellene består av flere grå-nyanser, på denne måten går ikke fargene i hverandre og fargene ser ut til å passe godt sammen, dette blir kalt for enstonet fargeharmoni i Ittens fargelære. Vis ser også at brun fargen på gresset, husene, bryggen og Pesta er fremvist i forskjellige brunnyanser.

Når vi ser på bildet oppleves det som noe grøssig og dystert, bilde kan til og med gi oss en følelse av kulde. Fjellene, havet og himmelen gir oss et kaldt uttrykk, men gresset derimot som er brun-oransje gir oss en følelse om varme. Når noen farger oppleves som kalle og andre som varme, kalles samspillet mellom disse for kontrasten mellom kulde og varme. I dette bilde vil jeg si at jeg opplever disse temperaturene som like store, og at dette er med på å skape enda mer uro over bilde. Man klarer ikke helt å bestemme seg for om det er kaldt eller varmt.

Det er kanskje uroheten over dette bildet som gjør at jeg blir så fascinert av det. Øynene mine danser over bildet til det til slutt fester seg på Pesta å blir der. Det er akkurat som det er for seint, det er noe magisk ved henne...

Kilder:

Romantikken (ca. 1800 - ca. 1870) (2006). Daria.no. Hentet fra http://www.daria.no/skole/?tekst=7226

Nasjonalromantikken (2015). Wikipedia. Hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalromantikken

Theodor Kittelsen (2015). Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Theodor_Kittelsen

Selvportrett (Bilde) (1891). Hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/Theodor_Kittelsen

Kvitebjørn kong Valemon (Bildet) (1912). Hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/Kvitebj%C3%B8rn_kong_Valemon

Raymond Nilsen (02.04.2014). Johannes Itten. Hentet fra http://fargerogpigmenter.weebly.com/blog/johannes-itten

Pesta farer landet rundt (Bilde) (1904). Hentet fra https://nkl.snl.no/Theodor_Kittelsen

Refereres også til Ittens fargeteori som en Power Point presentasjon av Liv Ringen, Høgskolen i Telemark.